Søk

...fra mange hjelpeinstanser.  Eksempler på hjelpeinstanser Det vil variere hvor mange hjelpeinstanser som er involvert rundt konkrete barn og familier, men de fleste vil være i kontakt med flertallet av instansene ...

...systemet og opplæringsloven gjennom fase 1 til 4 vil gi en grundig dokumentasjon på den opplæringen som har vært gitt og det utbyttet eleven har hatt. Dokumentasjonen vil være nødvendig grunnlag for en eventuell ...

...kan det være aktuelt å forstørre og forenkle framstillingene. Disse gir likevel ikke samme oversikt som seende elever får av visuelle framstillinger, og må derfor suppleres med muntlig eller skriftlig informasjon ...

...samlingsstund er. Vi har latt oss inspirere av deres praksis med alle muligheter og de utfordringer som dere treffer i planlegging. Ena forelesning 2 ...

Tekstet Silje er ei sosial og veldig empatisk jente. Hun har Downs syndrom og nedsatt hørsel. Hun og de som er rundt henne, må bruke tegn for at hun skal forstå og bli forstått. Siljes stemme og medvirkning ...

...redusert. Bruk av hjelpemidler og fysisk tilrettelegging i hjemmet eller på sykehjemmet er tiltak som kan kompensere for sviktende syn og hørsel og bidra til en bedre hverdag. Omgivelsenes kunnskap og ...

...med alder, grad av sansetap, tidspunktet da sansetapene inntraff, livssituasjon og livsomstillingene som følger hvis sansetapene blir større.

...punkt 3 og 6 brukes de samme kombinasjonene for ulike noteverdier. Om man skal skrive flere rytmer som i ett rytmepartitur, skiller man de ulike stemmene ved å gi ulike notenavn til stemmene.     

...utviklet en habiliteringsmodell for foreldre til barn som ikke passerer hørselsscreening ved St. Olavs Hospital. «God Start – veien fram» har hatt som mål å undersøke foreldres behov for oppfølging, og å ...

...nødvendig for å lære gode vanar for tydeleg tale og god kommunikasjon. Slik kan vi endre uheldig åtferd, som til dømes eit ugunstig taletempo. Auka medvit og kunnskap om vansken er viktig for at personen med ...